Om det nygårdshaugske

by , under Ymse

Vidal staver det ut for oss hvor komplett umulig det er for nysgjerrige og utforskende skribenter å komme til selv med de aller mest sentrale og demokrati–essensielle opplysninger og sensasjoner, som et stjålet delstatsvalg, i de førende medier. Vidal med hans formidable status som kunstner og public intellectual, slektsbånd til presidentrekken og generelle kjendisstatus.

Det faktum at de fem største og mest relevante terrorangrepene før 22/7 alluderes til av Gjørv, men ikke listes med sted og årstall, og i tillegg alle sammen viser seg å være fascistgrupperinger i samarbeid med Gladio og NATO, er interessant, men nok dessverre av samme art som Vidals grundig dokumenterte valgfusk i statene. Det er utrykkelig i avisene, som ikke vil lage kvalm. I tillegg er bare det at man har tatt seg tid til å avdekke dette, suspekt i seg selv for disse lojale, servile fryktmenneskene. «Ville du ha sett nærmere på dette om du ikke allerede var mistenksom ift London og New York?» Nei, akkurat. Du er en sånn en.

Listen man må hoppe over for å oppnå suksess er altså ekstremt høy, ca en kilometer. Bare rene idioter prøver igjen og igjen å hoppe over en slik list.

Det nygårdshaugske, eller the nygårdshaugian, dette med CIA som bare tar ut de folkevalgte lederne de ikke liker, fortsetter å provosere, voldsomt, som det også gjorde i 1989 da jeg var 18 og leste Mengele Zoo. Det er en sånn sak man ikke kommer helt over. Og trolig nettopp derfor et sånt realfiktivt element som jeg mener hever prosaen og fiksjonen, selv når man som hos Gert ikke engang vet hvilken nasjon den fiktive historien utspiller seg i. Eller hvilket iberisk kolonispråk de der prater.

Det går på selve demokratiet, eller mer overordnet: Selve livsløgnen i vårt samfunn og århundre. For hvorfor skal all offentlig samtale, all politisk mediedekning, dreie seg om disse evinnelige valgene og partiene, og hva som er bra, dårlig eller mulig for dem, når et perfekt utført demokratisk valg bare kan tilsidesettes av dem med mest militære muskler?

På en måte var det denne gigantiske livsløgnen som kom hjem den toogtyvende juli for fire år siden, og som gjorde at jeg ble tvunget til å skrive prosa.

Usynlig hender, som får operere helt fritt i det skjulte, uforstyrret av gravende journalister og annet pakk. Det er her trollet viser seg, det amerikanske trollet, som okkuperte våre vesteuropeiske kyster de første årene etter 1945, og kalte det hjelp.

Vi er okkupert, underlagt, beseiret og innlemmet i et imperium. Hvor mye av de gjenstående og angivelige fiendene av dette imperiet er også okkupert? Karlsen kan her ha et poeng, det kan teoretisk være alt fiendskapet med Russland bare er spill for galleriet. To forsvarsvennpartier som H & Frp som seriøst foreslår å legge ned anlegg i Nord kan uten å ville det sannsynliggjøre et slikt renkespill, selv om de kanskje tenker enda litt mer moderne og USA–servilt: Statene vil komme oss til unnsetning, vi trenger ikke en eneste norsk soldat i Nord, ikke et eneste kystvaktskip.

Imperiet og nasjonalsikkerhetsstaten er ifølge Vidal nært knyttet til atombomben og logikken den skapte, sammen med næringsinteressenes trang til å tjene stadig mer penger på private hender: En permanent krigstilstand.

Oppsummert kan vi kanskje si at dobbeltløgnen ‘nasjonal selvstendighet’ og ‘folkevalgt ledelse’ er det som for Norges del er følgen av Tredje verdenskrig, som startet den 6. august 1945. Okkupasjonen av landet og mediene og de militære angrepene mot lederne vi velger ved valgene sørger samlet sett for en amerikansk kontroll med ett og alt som her foregår.

WE’RE ALL LIVING IN AMERICA.

Greit nok. Dette er nå et tilbakelagt stadium, erkjennelsesmessig. Ikke for de tilbakestående massene, men for den tenkende del. Selv Rammstein slår det jo ettertrykkelig fast. Hva så? Det pro–demokratiske var da alltid åkkesom bare draum.

Klimapartiet har stålkontroll på dette, og stiller følgelig ikke til valg. Norges Klimaparti (NKp) velger å stå utenfor dette sirkuset, og får som gevinst den friheten få andre har i den politiske sfære. Den grønne padden på loftet og demokratiillusjonen.

Leave a Reply