Skip to content

Viddal

viddal-politisporet-820

 

– Hvem kan få politiet til å gi så totalt faen?

I sin debutroman ettergår Torstein Viddal nettopp dette sporet, der den politiske terrorens historie i Europa og Amerika viser at det er skjellig grunn til å se to ganger på forsikringer fra politi og politikere om at de ble «totalt overrasket» og var «komplett inkompetente», slik at de «glemte alle innøvde rutiner og prosedyrer».

– Men på den annen side: Terror handler i siste instans om kommunikasjon, om enn med litt tøffere metoder enn bits og bytes. Avsender sender et budskap til mottager, sant? Mottager virker elementær og klar, med bomben på Einar Gerhardsens Plass og massakerangrepet mot Utøya, AUFs gamle leirsted gjennom en mannsalder. Mottager var helt åpenbart ledelsen i Arbeiderpartiet, som heller ikke var skadet i angrepet.
– Nettopp. Mjelde så fremdeles ikke ut til å merke seg ved den hvite fare på brettet. Planen så ut til å virke.
– En dyktig kommunikator sørger for å ikke drepe den han vil kommunisere med, fastslo Karlsen. – Jens Stoltenberg og de andre i Ap-ledelsen utkrystalliserer seg altså som uskadde mottagere av budskapet, men hva var budskapet? Jeg mener både at avsender kan finnes hvis budskapet er kjent, og at budskapet kan avsløres utfra kjennskapet til mottager, altså Arbeiderpartiledelsen.
– Nemlig. Du dreper noen for å sende en beskjed til noen andre. Mjelde fulgte godt med i resonnementet, og heldigvis for Karlsen mindre med på gobrettet.

«Politisporet» er en prodemokratisk roman som reiser en rekke ubehagelige spørsmål om maktfordeling og styring av samfunnet.

One thought on “Viddal

  1. Pingback: Språkstrid og kjønnskamp | oversattsakprosa

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *